De siste årene har jeg jobbet mye med hage. Dette blir lagt merke til, så da har enkelte spurt meg om jeg kan hjelpe til. Gressklipping er en av tingene jeg ble spurt å hjelpe til med. I mitt tilfelle var det heller snakk om sportsgressklipping. Du vil forstå etterhvert.
Gressklipperen, en firetakters bensinsluker uten turbo, hadde som gressklippere flest en snorstart. Da var det bare å plassere foten på klipperen før jeg for full kraft dro i snoren. Klipperen var treg, men på fjerde forsøket startet motoren. Det jeg ikke sjekket var om drivhjulene var koblet ut. Dessverre var de koblet inn.
Det som da skjedde gikk fort. Foten på klipperen mistet fotfestet like før den andre foten ble overkjørt av venstre bakhjul. Dette førte til at jeg plutselig satt på bakken med sjokkert fot. Hanken som tidligere var på startsnoren var igjen i hånden.
Gressklipperen kjørte så på egenhånd bortover plenen. Den tok retning mot treet på andre siden av plenen, men gikk såvidt klar. Like etter tok klipperen sats og fly utfor murkanten og landet flott i en grushaug hvor motoren kveles.
Neste forsøk på start gikk bedre. Og nå er det på tide å nevne at om man er kreativ nok, så kan man med fantasi gjøre mange jobber artigere. For eksempel kan man fantasere at man er en racersjåfør mens man triller gressklipperen rundt på plenen. Det var nettopp dette jeg gjorde.
Rosebusken i kjørnet av plenen ble lett forbikjørt på utsiden før jeg tok fart nedover langsiden og bremset kraftig ned i neste hjørne som var i spiss vinkel. Neste lengde var svak kurvet. Midtveis på lengden kolliderte fjeset mitt med en gren fra et tre like ved. At jeg ble satt ut kunne man se på sporene som gikk i sikksakk bortover.
De neste rundene gikk raskt. Rundetidene gikk raskere og raskere. Etterhvert så rosebusken ut som en liten rundkjøring. Da måtte selvfølgelig gressklipperens bakhjulsdrift bli utforsket, Målet var å drifte rundt rosebusken, men jeg fikk det ikke til. Hjulene hadde rett og slett et for godt grep.
Da halvparten av plenens areal var klippet kom jeg inn i et tørt område. Her skulle jeg ikke ha vært, for her hadde kongler og småstein samlet seg. En kan trygt si at både kongler og småstein ikke var samlet stort lengre; kongler og småstein spratt tre imellom. En liten kongle spratt mot parkeringsplassen og traff arbeidsgivern i bakhodet. En stein fikk ekstra stor fart og traff en metallbøtte. Akustikken fra bøtten var upåklagelig.
Men pågangsmotet var høyt. Etterhvert nærmet jeg meg mål. Rundetidene ble stadig raskere. Siste runde ble brått avsluttet da bladet på klipperen traff en rot og tvang motoren til full stopp. Da lo oppdragsgiver rått. Men heldigvis var oppdragsgiver godt fornøyd med klippingen.