Rennedal - fra ødemark til boligfelt
Dette er en gammel besvarelse på en skoleoppgave. Feil og utdatert informasjon kan oppstå.
Hjelteryggen, som ligger på Lille-Sotra, er deler av Rennedal, som tidligere var en gård. Da Rennedal først ble tatt i bruk, ble det regnet som en øde plass, og ikke som et sted som var en kort tur fra byen. I løpet av 400-500 år har Rennedal mistet sitt rykte som en øde plass uten mennesker. Nå er Hjelteryggen tett befolket.
På sporet av Rennedal
På Hjelteryggen er det funnet en slipt trinnøks som må være fra før 3200-tallet f.Kr.. Etter det jeg har funnet ut, er det ikke funnet særlig med spor før på slutten av 1500-tallet e.Kr.. Frem til ca. 1500 f.Kr., hadde ikke jordbruket spillt en viktig rolle hos familier. Jordbruket på Rennedal startet ikke før 1500- tallet e.Kr. Siden slutten av 1500-tallet e.kr. har det vært bosetting på Rennedal. Men det var ikke før slutten av 1900-tallet at den store tilflyttingen til Hjelteryggen startet.
Rennedal ble først tatt i bruk som en gård, trolig allerede i høymellomalderen. I jordboken fra ca. 1585 er Rennedal tilføyd i margen. Når dette ble skrevet er uvisst, men det er rimelig å tolke det som om Rennedal var en øde plass da boken først var skrevet. Første gang det var nevnt en bruker var i 1623. Hvor mange som bodde på gården da, er også usikkert, men det er rimelig å gå ut fra at det bodde ca. 4-5 personer. I 1657 var det registrert 2 okser, 5 kyr og 4 sauer på gården.
Rennedal var en domkapittelgård. Denne domkapittelgården var den siste gården som ble opprettet på Sotra. Gården var liten, men før 1661 ble den et geistlig gods. Mange gårder i Norge var delt inn i bruk. Rennedal hadde bare ett bruk, på grunn av størrelsen. Noen gårder var også delt inn i tun. Da var det ofte at tunene fikk tilleggsnavn som midt-, øvre-, nede-, nordre- og søre-. Igjen var Rennedal et unntak på grunn av sin størrelse. Denne gården var ikke inndelt.
Sotra ble på 1600-tallet angrepet av epidemier. Hungersnød var også et stort problem på Sotra. Dette fikk dødstallene til å stige. Ved hjelp av fiske greide de fleste som bodde langs kysten å overleve hungersnøden, men det var verre med epidemiene. Siden en ikke hadde stort å bekjempe mot epidemiene med på den tiden, døde mange av dem som bodde på øyene rundt Sotra og Bergen. Høy barnedødelighet var et tredje problem, som også var på Rennedal. Rennedal hadde kommet relativt lett ut av disse knipene, siden gården ikke hadde samme antall beboende som de andre gårdene.
Utbygging av Hjelteryggen
Utbygging av Hjelteryggen, slik vi kjenner den i dag, begynte på 1970-tallet. Grunneieren som eide Rennedal før 1970, var Harald E. Fjell. Fjell Sparebank, entreprenør Alfred Andersen, Knarrevikanlegget (nåværende Norwegian Talk) og Knarrevik / Sotra byggeselskap kjøpte opp nesten hele Rennedal, og en liten del av nabogården Våge. Området som var kjøpt opp, tok navnet fra Hjeltefjorden, og ble fra den tiden hetende Hjelteryggen på folkemunne. -rygg eller -ryggen betyr noe slikt som ås, stort berg eller knaus. Hjeltefjorden ble brukt under Hjaltlandsferdene. Derfor er det sannsynlig at Hjelte- stammer fra Hjalt, dvs. en mann fra Hjaltland, Shetland. Da var det naturlig å kalle Rennedal for Hjelteryggen.
Etter oppkjøpet, ble det laget en disposisjonsplan for Hjelteryggen. Denne planen ble godkjent i 1970. Reguleringsplanene for Hjelteryggen 1 ble satt til verks i 1974. Da ble det bygget ut noen veier, kloakkrør, og andre kommunale tjenester. Den 18. mai 1975 ble de fem første husene på Hjelteryggen oppmålt. Hjelteryggen vokste, og i 1982 var nesten alle tomtene på dagens sørlige Hjelteryggen kjøpt opp. Reguleringsplanene for Hjelteryggen 2 ble godkjent i 1982. Dette var steg to av den kommunale utbyggingen av Hjelteryggen. Da ble store deler av dagens Nord-Hjelteryggen bygd. Etter at den kommunale utbyggingen av Hjelteryggen 2 var ferdig, utgjør Hjelteryggen 1 og Hjelteryggen 2 dagens størrelse av Hjelteryggens areal.
De som hadde ansvaret for å bygge ut Hjelteryggen forpliktet seg til også å lage tunnelen. På grunnlag av pengemangel, måtte prosjektet for tunnelen utsettes. På midten av 1980-tallet ble Hjelteryggstunnelen bygd. Inntil tunnelen var ferdig, måtte beboere og anleggstrafikken bruke gamleveien som gikk via Knarrevik. Denne veien er smal og svingete, og er fortsatt i bruk av dem som bor på Knarrevik.
Foruten aktivitetshuset, er tunnelen, skolen og butikken de siste felles utbyggingene som er gjort i sammenheng med Hjelteryggen. Det har også blitt laget planer for Hjelteryggen 3, som skulle binde sammen Hjelteryggen og Våge. Denne reguleringsplanen er ikke blitt godkjent enda.
Det høyeste punktet på Hjelteryggen er Høgafjell. Høgafjellsveien er den eneste bilveien som går opp til toppen. Herfra har man en flott utsikt til Sandviken. Herfra har man også god utsikt til Askøybroen og Sotrabroen. Det er også god utsikt til Askøy, Våge / Anglevik, Straume, Liafjellet, innover mot Godvik og Flesland. Med andre ord kan man se mye herfra.
Hos de fleste er Høgafjell bedre kjent som Vanntårnet. På toppen av Høgafjell ligger pumpen som forsyner innbyggerne på Hjelteryggen med vann. Denne bygningen heter Vanntårnet. Det er grunnen til Høgafjell også har navnet Vanntårnet. Vannet som leveres fra Vanntårnet, blir pumpet fra en forsyning på Store-Sotra. På Vanntårnet blir også vannet også renset før vannet blir levert. Vannet blir ført fra Vanntårnet til husstandene gjennom rørledninger.
En kan si at Sotrabroen var med på å skape Hjelteryggen. Etter at broen åpnet i 1971, har flere ønsker om å flytte til Hjelteryggen. Boligfeltet ligger bra til for den som jobber i byen. Samtidig er det en idyllisk plass. Men det er også andre sider ved saken.
Boligprisene har økt på boligfeltet. Og Knarrevikkrysset er ett av dem. Det er farlig både for bilister og de gående. De bilistene som kommer fra Hjelteryggen eller Knarrevik har problemer med å komme over veien. Tilflyttingen til Hjelteryggen og andre steder vest for Sotrabroen, har ført til tett trafikk på Sotrabroen. Nå har broen snart nådd sin kapasitet. Det er kommet planer om ny bro eller en tunnel som skal binde Sotra til fastlandet. Men disse planene er enda ikke satt fysisk til verks.
Navnsetting
Vi har sett at Hjelteryggen er satt sammen av ordene Hjalt (person fra Hjaltland) og rygg (ås). De fleste gatenavnene på Hjelteryggen stammer fra da Rennedal var en gård. Et område med mye porslyng, fikk navn etter pors, slik som Porsvegen. Storhaugen er et eksempel på at en vei har fått navnet fra hva området tidligere het.
Navnet Høgafjellsvegen viser også at navnet kommer fra hvordan området var. Høgafjell kommer av “høyt” og “fjell”. I Lambhusbakken var det mest sannsynlig en fjøs for både lam og sau da Rennedal var en gård. Det er også noen tjern på Hjelteryggen. Disse har fått navn etter episoder eller hvordan tjernet ser ut. Langavatnet er, som navnet sier, langt og smalt.
Vær, natur og berggrunn
Vær, klima og berggrunnen på Hjelteryggen er ikke så forskjellig fra resten av Sotra. Siden områdene er så små, og ligger så tett, er det naturlig at Hjelteryggen i disse emnene er veldig likt mange andre steder på vestkysten av Norge.
Siden Hjelteryggen ligger ved kysten, har Hjelteryggen derfor et kystklima. Vindene som kommer innover vestkysten av Norge, bringer med seg skyer fra vest. Varm luft og varm sjø blir ført opp til Vestlandet med vind- og sjøstrømmer. På grunn av dette får vestlendingene generelt sett mer regn og jevnere temperatur enn ellers i Norge. Golfstrømmene gjør også slik at vi får et mildt klima.
Nedbøren på Hjelteryggen, og resten av Sotra, ligger på mellom 3.000 og 4.000 mm. pr. år. Og hvert år kommer det nedbør i ca. 200 dager. Temperaturen ligger på 1-2 plussgrader i januar og februar. I juni ligger den på ca. 14 grader i gjennomsnitt.
På Hjelteryggen er det hovedsakelig to typer bergarter. Det er gneis og amfibolitt. Begge bergartene er omdannede bergarter. Begge bergartene er over store deler av Sotra.
Gneis er oppbygd av lyse mineraler som kvarts og feltspat. I noen tilfeller er det med granitt. Avsetnings- bergarter og vulkanske bergarter kan også bli omdannet til gneis. Siden gneis er oppbygget på flere måter, får vi forskjellige former for bergarten. Øyegneis og bandgneis er to eksempel. Kommunesteinen i Fjell, som er amfibolitt, er en mørk bergart. Den er trolig omdannet av basalt. Denne bergarten er den mest utbredte bergarten Hjelteryggen foruten gneis.
Lyng er den planten som det lever mest av på Hjelteryggen. Vi kan også finne mose på berg, og (u)gress / strå. Det eneste vi kan finne av vilt liv på Hjelteryggen, foruten lyng, meitemark og insekter, er fugler.
Under utbyggingen av dagens Hjelteryggen ble det funnet gamle røtter fra trær. Røttene ble funnet i luftfattige myrer, og råtnet derfor ikke. Grunnen til at en bare fant disse gamle røttene, og ikke hele treet, kan ha mange grunner. Det sies at det har vært skog på Hjelteryggen, og at den har blitt hogget ned. Det kan ha vært mangel på ved, eller stor etterspørsel på material som har forårsaket nedhoggingen. I nyere tid har det gått sauer på Hjelteryggen og beitet på treknopper, slik at trærne ikke fikk vokse opp.
En kan i dag se trær på Hjelteryggen som verken er plantet eller oppspist av sauer. Langs sjøkanten er de fleste av de ville trærne på Hjelteryggen.
Dagens fugleliv på Hjelteryggen er rikt. Det er kanskje vanskelig å merke det. På grunnlag av at Hjelteryggen er et boligfelt, er det som oftest småfugler en ser. Småfugler som meis og dompapp oppholt seg ikke så mye før boligfeltet ble dannet. Bedre tilgang til mat fikk småfugler til å ta en tur innom Hjelteryggen. En gang i blant om sommeren kan en se måker over hele boligfeltet. Det er også funnet orrfugler i området rundt Hjelteryggen. En kan se at utbyggingen av Hjelteryggen har ført til at orrfuglen har flyttet seg fra sjøkanten og lenger inn på Lille-Sotra. Om orrfuglen fortsatt lever i området, er uvisst. Men det ble observert noen av dem for ikke så veldig lenge siden.
Tilflyttingen
En kan si at Sotrabroen var med på å skape Hjelteryggen. Etter at broen åpnet i 1971, har flere ønsker om å flytte til Hjelteryggen. Boligfeltet ligger bra til for den som jobber i byen. Samtidig er det en idyllisk plass. Men det er også andre sider ved saken.
Boligprisene har økt på boligfeltet. Og Knarrevikkrysset er ett av dem. Det er farlig både for bilister og de gående. De bilistene som kommer fra Hjelteryggen eller Knarrevik har problemer med å komme over veien. Tilflyttingen til Hjelteryggen og andre steder vest for Sotrabroen, har ført til tett trafikk på Sotrabroen. Nå har broen snart nådd sin kapasitet. Det er kommet planer om ny bro eller en tunnel som skal binde Sotra til fastlandet. Men disse planene er enda ikke satt fysisk til verks.
Bildene
Bilde nr. 1, side 1; “Rennedal - fra ødemark til boligfelt”, tatt vestover fra Drothningsvik
Bilde nr. 2, side 3; “Utbyggingen av Hjelteryggen”, butikken er bygningen med svart tak, skolen er bygningen med rødt tak.
Bilde nr. 3, side 4; “Vanntårnet”, fra parkeringsplassen på framsiden av Vanntårnet. Høgafjellsveien kommer inn fra venstre.
Bilde nr. 4, side 4; “Navnsetting”, mot slutten av Høgafjellsveien. Vanntårnet ligger opp til venstre, utenfor bildet
Bilde nr. 5, side 5; “Vær, natur og berggrunn”, hvordan været var da bildet ble tatt. Bildet er tatt rett utenfor selve byggefeltet
Bilde nr. 6, side 5; “Bergarter”, tatt på vestsiden av Høgafjell.
Bilde nr. 7, side 6; “Natur og dyreliv”, bildet er tatt i retning Våge, en tidlig vårdag.
Bilde nr. 8, side 6; “Tilflyttningen”, tatt sørvestover fra Drothningsvik.