Dette er en gammel besvarelse på en skoleoppgave. Feil og utdatert informasjon kan oppstå.
Mange som kan en del om vitenskapens historie, vet hva Charles Darwin er kjent for. Men hvem var han egentlig, hva var hans opprinnelige yrke, og hvordan var hans barndom? Jeg skal her fortelle dere om hvordan livet hans var, og om teoriene han fant på. Charles Darwin var en av de som prøvde å bevise utvikligsteorien. Mange tror det var han som stod bak teorien, men Darwin var faktisk ikke den første som var inne på utviklingsteorien.
Aristoteles som levde på 300-tallet f.Kr., var den første som analyserer likheter og forskjeller mellom mennesker og dyr. Han systematiserte og klassifiserte dyrene basert på deres anatomiske bygning. Han sa en gang at mennesket er det dyret vi kjenner best. Det var Jean Baptiste Lamarck (1744-1829) som først lanserte utviklingslæren i 1801, og mente at utviklingen av organismene hovedsakelig skyldes omgivelsene og at disse kunne nedarves. Charles' bestefar, Erasmus Darwin, prøvde faktisk i 1794 å bevise sin teori om at dyrearter er foranderlige. Det var altså ikke Charles Darwin som vi forbinder med "utviklingsteoriens skaper". Charles Darwin var bare en utvikler av teorien.
Charles Robert Darwin ble født 9 februar 1809 i Schrewsbury, England. Det varte ikke lenge før han ble interesert i biologi, og å samle på dyr, planter, skjell, steiner og andre ting fra naturen. En dag fant han to skjeldne biller. Han tok en bille i hver hånd. Så dukket det opp en tredje bille, også den var skjelden. Han puttet den i munnen for å ikke miste den. Billen reagerte ved å sprute ut en ekkel saft, slik at Darwin måtte spytte den ut. Dette viser hvor interessert og engasjert han var i sin hobby.
Darwin begynte på skole i 1817. Faren til Darwin ville at Charles skulle studere medisin. Charles studerte medisin ved universitetet i Edinburgh fra 1825. I 1827 ville han ikke studere der lenger, etter en episode han var vitne til. De hadde gått inn i en operasjonssal, for å se på at legene amputerte av foten til en mann. Og på den tiden hadde de ikke noen form for bedøvelse eller sovemedisin. Darwin syntes ikke det var et yrke som passet for han.
Darwin var forsatt interessert i biologi etter 1827, og han ville studere biologi. Faren ville at han skulle studere botanikk og religion. Charles Darwin studerte bonatikk og biologi ved Christ Collage til 1831. Han ble med på flere geologiske reiser, bl.a. med Adam Sedgwick til Wales sommeren 1831. Sedgwick var Darwins' lærer i geologi på Christ Collage, samtidig støttet han katastrofeteorien om jordens opprinnelse.
“HMS Beagle” foretok den første oppmålingsreisen til Sør-Amerika i 1828-1830. FrizRoy hadde tatt med seg 4 innfødte fra Sør-Amerika. Idèen hans var å sende dem tilbake som kristne misjonærer. En av dem døde av kopper. De 3 innfødte som overlevde, fikk utdannelse på FrizRoy`s bekostning.
Året etter ankomsten i England, ville FrizRoy fullføre undersøkelsene til vitenskapsmannen King, som var med på HMS Beale's første reise, men han ville ha en biolog med seg. FrizRoy var en god venn med en av professorene på det universitetet Darwin gikk på, så FrizRoy spurte professoren om han visste om noen deltagere. Professoren nevnte med en gang Charles Darwin. Selv om Charles ville være med, nektet faren å la han bli med på reisen med Beagle pga prisen som han måtte betale. Grunnen til at prisen til Darwin var mye større enn de andre som var ombord, var at han ikke var i lønnet arbeide. Men faren ble overbevist av FrizRoy om at Charles burde være med. De første dagene Charles var ombord i "HMS Beagle", var han veldig sjøsyk. Men selv om han var sjøsyk, var han heldig. Det var mange deltagere som konkurrerte om å bli med på turen. Dette ble den mest betydningsfulle reisen siden Columbus.
27. desember 1831 gikk Darwin ombord på “HMS Beagle”. Reisen fra England til Pahia, på østkysten av Brasil, tok over ett år og to måneder. HMS Beagle reiste mye ved Amerikas sør-kyst. Darwin ble satt av i Bahia Blanca, mens FitzRoy ledet oppmålinger ved Patagoniakysten. Det ble gjort viktige funn og oppdagelser. De hadde gravd opp ben av utdødde dyr, blant annet. dovendyr, beltedyr og lama. Darwin så at de hadde fellestrekk med noen av nålevende dyr. Han mente at han begynte å få bevis for utviklingsteotien, som bestefaren hans hadde funnet på for nesten et halvt århundre siden.
FrizRoy hadde også fullført sitt prosjekt med sine innfødte mennesker. Ikke lenge etter at de innfødte hadde kommet tilbake til Sør-Amerika, tok de opp igjen sin opprinnelige levemåte. I september 1835 nådde delegasjonen Galàpagosøyene. Darwin ble overrasket over plante- og dyrelivet på de ulike øyene. Han lette etter fossiler og sammenlignet de med nålevende dyr. Da fant han ut at to eller flere dyre-raser virkelig kan stamme fra en og samme art. Darwin fant 14 fink-arter på Galapagosøyene. Blant de var "Den Redskapsbrukende Finken", som brukte en kaktuspigg til å fange mat i hull som er i trær og i fjellsprekker. Han så at skilpaddene hadde alltid 4+5+4, altså 13 plater i skallet sitt. Plasseringen var lik, men størrelse, form og kantene på skallene var forskjellige. Plantene og dyrene som de tok med seg hjem til England ble nøye undersøkt til nye biologiske funn. De fant 71 forskjellige plantearter på øyene, 38 av artene eksisterte bare på Galàpagosøyene. 30 av plantene som bare eksisterte på Galàpagosøyene, eksisterte bare på Jamesøyen.
Det var mye Darwin fikk se på turen med ”HMS Beagle”. En dag han var ute og red, fikk han øye på et beltedyr som gravde seg ned i sanden før Darwin rakk å stige av hesten sin. Han ble overrasket over hvor fort det gravde seg ned. Samme dag som “HMS Beagle” ankom Galàpagosøyene, fikk noen av mannskapet øye på noen svære øgler, som lignet på drager. De fant ut at de skulle hente Darwin med en gang. Darwin og resten av mannskapet, blant dem FritzRoy, kom etter kort stund. Det så ikke ut som om “dragene” reagerte, eller brydde seg om “HMS Beagle”s mannskap. Darwin måtte finne ut om “dragene” virkelig var så fredelige. Først dyttet han en av de med geværkolben. “Dragen” mistet balansen men reiste seg raskt opp igjen. Det var ellers ingen respons fra “dragen”. Darwin mente at de ikke var noe farlige, men han ville være sikker, og samtidig vite om de var tunge. Han grep en av “dragene” i halen, og svingte den rundt seg. Mannskapet som var med på “HMS Beagle”, skvatt til. Darwin glapp taket, og “dragen falt med et dunk i bakken. “Dragen” brydde seg ikke mer om Darwin eller resten av mannskapet. Løytnanten ombord, Wickham, ristet på hodet og sa noe slikt som: ”Ingen andre enn Dem, Darwin, ville være dum nok til å ta i disse krypene.” Darwin flirte og svarte “Kansje vi kunne ta en med ombord, løytnant?” Det de kalte drager ble senere om døpt til “Hav -iguaner” eller “Sjø-iguaner”.
2. oktober 1836 var “HMS Beagle” kommet til England. Personlig var det en strålende suksess for FitzRoy. Det virket som om reisen utløste depresjoner som antagelig var arvelig disponert for. Han reiste til New Zealand som guvernør. Det ente med en fiasko. Kolonistene var uenig i hans liberale holdning til maoriene. Darwin noterte ned i notisboken alt hva han hadde funnet ut, etter at han ankom England.
Darwins teorier ga et stort oppstyr i kirken. Prestene likte ikke teoriene pga. fornærmelse og “motstand” av den kristne tro. Folk var i mot deler av teorien. De mente at dyr kunne ha vært utviklet fra andre dyr. Men av vi mennesker stammet fra apene, likte de ikke. Det ble sett på som fornærmelse. Selv om mange etter vært så likheten, holdt de med det de hadde ment tidligere. Grunnene kunne være så mangt. Kansje fordi de ikke ville bli “mobbet”?
Det var ikke bare i England diskusjonene om teoriene var, i Norge var det også fullt kjør på diskusjonene. Veldig mange har vært usikker på om de var for eller imot teorien som Darwin kom med. Det var også mange i pressen som gjorde narr av de som ledet, eller var kjente og stod sterkt i diskusjonene. En tegner i Aftenposten hadde gjort narr av Bondevik. Darwin ble selvfølgelig offer for samme type gjøn. På bilder satte de hodet til Darwin på en ape eller en sjimpanse (se tegning). Mange hadde misforstått teorien til Darwin. De trodde Darwin mente at vi stammet fra nåtidens aper, men det var forhistoriske aper Darwin mente.
Ca 2 år etter hjemkomsten, ble Darwin sekretær i Geological Society til 1841. I 1839 giftet han seg med sin kusine, Emma Wedgwood, og samme året ble han valgt ut som medlem i Royal Society. Boken hans, "Jurnal of Researches during Voyage of the Beagle", kom ut også i 1839. Det første utkastet til utviklingsteorien kom i 1842, og ble utvidet til en 230 siders artikkel i 1844. På grunn av dårlig helse i 1842, flyttet Darwin til Down House, i Kent.
Det Darwin mente med sin utviklingsteorien sin, og det som var begynnelsen, var så enkelt som at: “Alt levende stammer fra en primitiv biologisk urcelle som plutselig oppstod fra uorganisk, ikke-levende materie. Fra urcellen oppstod det spontant planter, dyr og mennesker ved naturlig seleksjon og kamp for tilværelsen.".
Det siste året var Darwin veldig syk, og Emma spilte piano hver eneste dag for han. Han døde 19. April, 1882. Han hadde opplevd mange fantastiske og spennende oppdagelser i tankenes verden. Noen av de som var med Darwin på noen av turene, eller hadde stått ham nær, bar kisten. Kisten ble ført til Westminister Abbey, og satt ned i en grav ved siden av Sir Isaac Newton.
Litteraturliste:
Vi var med Charles Darwin på “HMS Beagle” Clyde K. Kluckhohn
Den moderne vitenskapens Pionerer Dr. W.H. Brock, Jack Meadows & Dr. A. G Keller
Aper & mennesker, slektskap & utvikling Kåre Elgmork
Store navn Det Beste
Vitenskapens oppdagelser: Darwin og utviklingslæren, Steve Parker
Utviklingens gåte Ruth Moore